…og sånn, plutselig er man tilbake på lesesalsplassen sin foran til høyre. Denne gangen skal jeg ikke sitte her så ofte, for dessverre må jeg skrive oppgaven min hjemme i Norge siden jeg bare skal være her i to uker.
Jeg kom på tirsdag formiddag etter mange ukers nervøs venting på å få svar på om jeg hadde kommet med på kurset eller ikke. Men det gjorde jeg, og har denne gangen til og med fått plass i studentbolig. Jeg bor sammen med to flotte gutter, Anders (som også var her sist) og Morten (som er verdens søteste og morsomste trønder), to voksne frøkner, Gerd og Drude som er utrolig hyggelige og festlige og rommet deler jeg med frøken Kristine som også er veldig hyggelig! Vi har en fin leilighet med to bad, kjøkken, stue og to balkonger. Desssuten har vi noen artige gjenboere; nakenmannen, jente-som-prater-i-telefonen-i-bare-truse, og en helt nydelig pus som er hvit med skildpadde-farger og langhåret! Det aller beste er riktignok at det ligger i mitt gamle nabolag, bare et par kvartaler nedenfor, så jeg kan (må) fremdeles handle på SuperCarni og Desideri Pizza og Desideri Gelato, har den samme bussen (nr 44) og samme trikken (nr 9). Så det er veldig greit å forholde seg til, og dessuten veldig koselig å være på kjente kanter med så mange minner.
For å gjøre det enklere for mine to lesere deler jeg tradisjon tro opp innleggene mine, så jeg stopper her. Men jeg vil bare legge til at jeg første kvelden, altså tirsdag, endelig ENDELIG fikk stappet i meg en herlig frittert squash-blomst fylt med mozarella og den mye omtalte (fra min side) ravioli med spinat og ricotta i salviesaus. Mmmm!
