The end

Igjen har bloggen blitt neglesjert til fordel for oppgaveskriving. Denne gangen er det heldigvis ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Jeg har kost meg skikkelig med å jobbe med oppgaven, og funnet ut en hel del interessante ting. Jeg har også vært flink til å ikke havne i tidspressklemma, så min siste tid her kan jeg ta med ro.

Litt trist å ha siste undervisning i dag. Plutselig måtte jeg holde tilbake noen tårer, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor. Det har vært helt fantastisk å være her; å gå rundt i byen, å spise deilig mat, å lære å stå på en romersk buss uten å holde meg fast, å krysse gatene uten å dø, å spise is til frokost, å tolerere enorme tempraturer samtidig som man tar til seg kunnskap, å godta at italienske menn ikke vil snakke med deg, å passe seg for gamle damer med trillebag, å savne venner og å få nye.

De siste dagene har jeg besøk av Pia og Anders og vi har det veldig trivelig. De må holde på litt alene siden jeg skriver, men jeg tror de liker det. Siden de er kjærster, så holder de vel ut i hverandres selskap, mener jeg.

Så nå gjenstår det bare å levere oppgaven, rydde pulten og ta dataen med seg hjem.

Takk for denne gang, Roma. Arrivederci.