De to siste dagene på kurset ble undervist i Ravenna, mosaikkenes hovedstad. Å ta tog i Italia er styggdyrt for å si det mildt, og det er ikke noe som heter Minipris eller studentrabatt. Personlig syns jeg det å betale 64 euro én vei ville være å fornærme min fornuft, så en kveld på fontena slenger jeg ut forslaget: Nei, gutta, vi skakke ta å sjekke prisen på leiebil, a? To dager etter er alt bestilt, og torsdag dytter vi oss inn i en nydelig kasse av en Fiat Doublo. Nicolai er sjåfør, Anders er kartleser, Morten er venstre sidespeil, Lars-Erik er lillebrorimidten, og jeg gjør alt jeg kan for å holde kjeft i verdens verste by å kjøre bil i (min jobb som høyre sidespeil fikk de klare seg uten). Men fram gikk det, og seks timer senere svingte vi inn foran Hotel Ravenna akkurat i det himmelen åpnet seg og tordenstormen brøt ut.
Heldige meg fikk ha enkeltrom med liten TV og svært bad. Doen var av typen som vasker deg nedentil, så man ikke ødelegger regnskogen med for mye bruk av dopapir, og dusjen var uten verken forheng, kabinett eller noen form for kant – altså dusjet jeg over hele badet. Dessuten hadde jeg en feit katt som bodde på taket utenfor vinduet, men vi snakket ikke noe særlig sammen. Å i det hele tatt få et snev av privatliv etter halvannen uke på dobbeltrom, var helt himmelsk. Men vi dro jo ikke til Ravna for å sitte og tvinne tomler! Så etter den artige dusjen var det rett ut på bar, Café Farini, med mine kjære gutter for å skylle ned litt kranglevann før middag.
Til middag fikk vi dessuten svært fint besøk av min venninne Gaia, som er født og oppvokst i byen. Jeg kjenner henne fra Blindern der hun har studert norsk i et år, og håper på å få ta master der. Det var litt rart og veldig moro å få komme til hennes hjemsted:) Og dessuten har hun blitt så god i norsk at det er rent pinlig, jeg skulle jo lære italiensk og kan knapt presse ut noen ord når jeg først må.
Etter middag fikk jeg personlig guidet tur rundt i den vesle byen, som er Romas rake motsetning. For det første er det flatt som ei pannekake og det ligger ved havet. Dette gjør at luften er frisk og ren. Noe annet som bidrar er at mesteparten av Ravenna sentrum er gågater, så man blir ikke spytta i ansiktet av eksosjævler, men det skal sies at de er friske på å sykle fort i stedet. (Apropos: de har en helt herlig byoriginal, en gammel mann som går rundt og ringer på sykkelbjellene på parkerte sykler. Vi holdt på å le oss hjel da vi så han og døpte ham Klokkern, eller Il Sagrestano) Ellers er Ravenna veldig stille og rolig og såpass lite at man faktisk finner frem uten kart. Det beste av alt er selvsagt at Ravenna har noen virkelig gamle kirker fra bysantinsk tid, som San Vitale, Sant’Apollinare in Classe, Sant’Apollinare Nuovo og baptisterier og mausoleer. Disse inneholder noen av de absolutt vakreste og best bevarte mosaikker som eksisterer, og etter mange intense dager med X antall apsismosaikker blir man likevel fullstendig tatt på senga.
Så Ravennaturen var en fantastisk ekskursjon, med nye impulser, folk og favorittuttrykk (quote meg selv, når jentene kaster seg over en hund inne på Bierhaus, med to glisende mannlige hundeeiere som ser på: “Hvis ingen ligger med de guttene, kommer de til å banke bikkja når de kommer hjem”.)
Tilbaketuren ble om mulig enda bedre enn turen nordover, da vi klarte å presse Sofie og Kaja i de to bakerste setene. Da fikk jeg lov til å være kartleser fordi veibeskrivelsen var på italiensk. Jeg gjorde en elendig jobb, men det var jo ikke så innmari greit når Ravenna ikke har gateskilt og vi ikke ante hvor vi var. Som sagt var heldigvis byen så liten at vi kom oss greit ut. Da vi skulle inn i Roma ble jeg kastet i baksetet og fikk skylda for å ta oss feil vei fordi jeg ikke hadde sagt at vi ikke skulle ta av til høyre. Men men, vi kom oss hjem, fikk levert bilen og gikk på bar. Det skulle ikke mer til en én øl før vi knapt klarte å stå, så det var godt å få litt utløp for oppbygget spenning etter 6 timer i bil.
I går sov jeg til seks på ettermiddagen, og vi tilbrakte kvelden med take-out thaimat, Kamilla og Tyven, og i det hele tatt dassing. Det blir ikke stort bedre enn det. Nå har jeg to dager på meg før jeg må forlate byen igjen, og skal forsøke å gjøre det beste ut av det.
This slideshow requires JavaScript.
